SETRING FRAM TIL 1960-TALLET
Eggjaseteren tilhører gården Eggen. Det er uvisst når gården fikk utvist seter, men det finnes en fornyelseskontrakt fra 1801. Dette viser at det også før denne tid har vært seterdrift i her. Seterens nærmeste naboseter er Husåsseteren. Etter ei gårddeling rundt 1830, har setrene vært atskilte med hver sine deler av setervoller og slåttemyrer. Beiteområdet ble brukt felles. Etter krigen var det opphold i tradisjonell setring noen år og seterdrifta begrenset seg til noen beitedyr. I 1957 ble det satt opp nytt fjøs, og tradisjonell setring med melkekyr ble gjenopptatt. Ny seterstue var bygd året før, men gammelstua ble ikke revet. Melkekyr, ungdyr og kanskje noen sauer fikk igjen tilbringe sommeren sammen med budeie og medhjelpere.
En del av seterproduktene utgjorde noe av det daglige seterkostholdet og noe ble solgt til folk som kom innom på besøk.. Ost og smør ble med heim til bygda når høsten kom.
Setra ligger ca tre mil fra garden , og det var på denne tida ikke veiforbindelse. Folk og fe måtte gå til og fra setra over fjellet. Varer og utstyr ble transportert med hest.Det er derfor et paradoks at setringa tok slutt omtrent samtidig med at bilveien ble bygd fram til Grønningen. Nesten all setring i Snåsa tok slutt på 1950-60-tallet. Etter 1964 ble bare ungdyra sluppet på fjellbeite og melkekua og budeia var igjen hjemme på garden.
1997 - MELKEKUA OG BUDEIA DRAR TIL SETERS IGJEN
De fleste som har fått oppleve livet på setra som barn, tenker nok med glede tilbake på dette noe spesielle livet. Vi hadde selv aldri denne opplevelsensom barn, men likevel har vi hatt forestillinger om hvordan seterlivet kunne være. Romantiske forestillinger vil nok noen si, men det var kanskje et greit utgangspunkt for å starte opp seterdrift igjen i den formen som vi ønsket.
I 1997 ble "nystua" fra 1956 revet pga omfattende råteskader, og ny seterstue ble satt opp på samme tomt. Fjøset fra 1957 var fortsatt brukbart og deler av setervollene ble ryddet.
Så flyttet vi til seters igjen! Nå med traktor og tilhenger, melkemaskin, aggregat, seperator, radio og gasskjøleskap. 2-4 melkekyr i full produksjon, 2-4 kalverog 10-15 ungdyr har de siste åra gitt full jobb til både budeia og medhjelpere.
2007 - BYGGING AV MATHUS
Høsten 2007 ble et nytt seterhus laftet opp. Med økende besøk på setra, ble det behov for mer plass - et større kjøkken og spiserom. Mathuset kom opp og ble tatt i bruk sommeren 2008. Arbeidplassen ble mer funksjonell og kapasiteten til å ta imot besøk ble bedre.
2015 - VI FLYTTET INN I NYTT SETERFJØS MED SETERYSTERI
Etter et par år med byggeaktivitet, ble endelig det nye seterfjøset innflyttingsklart.
Nå er det plass til 8 kyr og via et rørmelkingsanlegg pumpes nå melka rett i ystekaret.
Med to melkeorgan er fjøsarbeidet lettere og melkehandteringa og renhold enklere.
Ysteriet er "drømmeplassen" for videre trygg foredling av melka. Resepter på ulike oster prøves og handverket utvikler seg etter hvert. Modning og lagring i jordkjeller under låvebrua er også et fag som må prøves og læres. Å lage ost er en spennende lidenskap og vitenskap - der melka konserveres som ost ved hjelp av bl.a biologi, kjemi,temperaturer og tid.
...og oppå fjøset fikk vi en bonuslåve
Her har vi plass til større grupper for servering og kan vi ha konserter og andre arrangement
